Hva er VPN, og trenger du det?

Hva VPN betyr

VPN står for virtual private network – på norsk virtuelt privat nettverk. Alle tre ordene betyr noe:

• Virtuelt fordi forbindelsen lages i programvare. Før i tiden måtte man leie en fysisk linje for å knytte to nettverk sammen; en VPN gjør det samme over det vanlige internettet.
• Privat fordi innholdet krypteres på veien. De som ser trafikken passere, ser at det går trafikk, men ikke hva den inneholder.
• Nettverk fordi enheten din oppfører seg som om den er koblet til et nett et helt annet sted enn der du sitter.

Det siste punktet er kjernen. En VPN flytter ikke deg – den flytter utgangsdøra for internett-trafikken din.

Hva en VPN gjør

Kort forklart sender den all internett-trafikken din gjennom en kryptert tunnel til en server hos VPN-leverandøren, før den går videre ut på nettet. Det gir tre konkrete effekter:

• Trafikken din skjules for andre på samme nett – for eksempel på en café, flyplass eller et hotell – og for internettleverandøren din.
• Din egen IP-adresse skjules for nettsidene du besøker; de ser VPN-serverens adresse i stedet.
• Du kan framstå som om du er et annet sted, for eksempel for å få en norsk IP-adresse i utlandet, eller for å se innhold som er låst til et bestemt land.

Slik virker det, steg for steg

Uten VPN går trafikken din rett fra ruteren til internettleverandøren, og videre ut til nettstedet du besøker. Leverandøren ser hvilke adresser du kobler deg til, og nettstedet ser IP-adressen din.

Med VPN skjer dette i stedet:

1. Programmet på maskinen din krypterer trafikken før den forlater enheten.
2. Den krypterte pakken sendes til VPN-serveren. Internettleverandøren din ser at du snakker med den serveren, men ikke hva dere sier eller hvor det skal videre.
3. VPN-serveren pakker opp trafikken og sender den ut på internett på dine vegne.
4. Svaret går samme vei tilbake – til serveren, gjennom tunnelen, og inn på maskinen din.

Legg merke til hva som skjer i steg tre: trafikken må pakkes opp for å kunne sendes videre. Den er altså kryptert på veien, ikke hele veien fram. Det er derfor det betyr noe hvem som eier serveren.

Hva er en VPN-server?

Det er maskinen i midten – den som tar imot den krypterte trafikken din og sender den videre. Leverandørene har som regel servere i mange land, og du velger selv hvilken du kobler deg til.

Valget har to konsekvenser. Serveren avgjør hvor du ser ut som du er: kobler du deg til en server i Norge mens du sitter i Spania, ser norske tjenester en norsk IP-adresse. Og den avgjør hvor mye fart du taper, som vi kommer til under.

Det er også her tillitsspørsmålet ligger. Uten VPN ser internettleverandøren din trafikken. Med VPN ser VPN-leverandøren den i stedet. Du fjerner ikke behovet for å stole på noen – du flytter det. Det er hele grunnen til at en uavhengig revidert «ingen logging»-policy betyr noe.

Hva en VPN ikke gjør

Like viktig er det den ikke gjør:

• Den gjør deg ikke anonym. Du logger fortsatt inn på kontoene dine, og leverandøren ser i prinsippet trafikken – derfor er en uavhengig revidert «ingen logging»-policy viktig.
• Den beskytter ikke automatisk mot svindel og skadevare. Noen leverandører har egne tilleggsverktøy for dette, men selve VPN-tunnelen gjør det ikke.
• Den gjør ikke tregt internett raskere. Dette er en misforståelse vi ser ofte. En VPN legger til et mellomledd – den fjerner ikke ett. Er nettet ditt tregt, ligger årsaken nesten alltid et helt annet sted.

Gjør en VPN internettet tregere?

Ja, som regel litt. Det er en avveining, ikke en gratis gevinst, og det er verdt å vite hva som koster hva. Tre ting spiller inn.

1. Omveien er den store

Trafikken skal innom VPN-serveren før den går dit den skal. Sitter du i Bergen og kobler deg til en server i Oslo, er omveien kort. Kobler du deg til en server i USA, går hver eneste forespørsel over Atlanterhavet og tilbake igjen – to ganger.

Det merkes mest på responstiden, altså ping, ikke på nedlastingsfarten. En film strømmer fint selv med høy ping, mens spill og videomøter blir merkbart dårligere. Er det ping som betyr noe for deg, er valg av server nær deg det viktigste enkeltgrepet.

2. Krypteringen koster litt regnekraft

All trafikk må krypteres og pakkes inn før den sendes. På en moderne PC eller mobil er dette knapt målbart. På eldre utstyr, en billig nettbrett-modell eller en TV-boks kan det derimot bli flaskehalsen i seg selv.

3. Kjører du VPN på ruteren, blir ruteren flaskehalsen

Dette er den som overrasker flest. Noen setter VPN opp på selve ruteren, slik at alt i huset går gjennom den. Da må ruterens prosessor kryptere all trafikk for alle enheter samtidig – og de fleste rutere som følger med et abonnement er ikke bygget for det. Resultatet er at hele husstanden får dårligere fart, ikke bare den som ville ha VPN.

Har du gjort dette og lurer på hvorfor nettet plutselig ble seigt, er det som regel her svaret ligger. Test med og uten, så ser du det med en gang.

Hva bør du forvente?

Et lite tap i nedlastingsfart og litt høyere ping er normalt, og de fleste merker det ikke i vanlig bruk. Merker du derimot at farten stuper, er det som regel én av tre ting: serveren står langt unna, serveren er overbelastet, eller utstyret ditt klarer ikke krypteringen. Prøv en annen server først – det løser det oftest.

Og et råd som gjelder uansett: mål med VPN-en av og på, på kabel, før du konkluderer. Det tar to minutter og fjerner all gjetting.

Hjemme-VPN og jobb-VPN er ikke det samme

Dette er verdt å skille, for de to blandes stadig – og folk som søker etter «VPN-tilkobling» mener som regel den andre typen.

Kommersiell VPN er det denne siden ellers handler om: en tjeneste du abonnerer på for å skjule trafikken din og bytte IP-adresse.

Jobb-VPN gjør noe nesten motsatt. Den kobler maskinen din inn i bedriftens interne nettverk, så du får tilgang til filområder, systemer og skrivere som ellers bare finnes på kontoret. Den er der for arbeidsgiverens sikkerhet, ikke for ditt personvern – og trafikken din går gjennom arbeidsgiverens utstyr.

Er jobb-VPN-en treg på hjemmekontoret, er årsaken som regel opplastingen din eller kapasiteten på jobbens side, ikke hjemmenettet ditt. Det er også et vanlig eksempel på at nettet føles tregt selv om linja er helt frisk.

Er VPN lovlig i Norge?

Ja. Det finnes ingen norsk lov som forbyr å bruke VPN, og retten til å verne egen kommunikasjon er forankret i Grunnloven § 102. Bedrifter har brukt VPN i tiår, og privatpersoner står fritt til å gjøre det samme.

Men det er én ting som må stå tydelig: en VPN gjør ikke ulovlige handlinger lovlige. Det som er forbudt uten VPN, er nøyaktig like forbudt med. Teknologien er lovlig; den er ikke en fribillett.

Vær også klar over at VPN-bruk kan være i strid med vilkårene hos enkelte tjenester, særlig strømmetjenester med geografiske rettigheter. Det er et avtalespørsmål mellom deg og tjenesten, ikke et lovspørsmål – men det kan bety at tjenesten slutter å virke, eller i verste fall stenger kontoen.

Trenger du en VPN?

Ærlig svar: ikke alle gjør det. Den sterkeste nytten har du hvis du:

• ofte bruker åpne, offentlige nett (café, flyplass, hotell),
• vil holde nettaktiviteten skjult for internettleverandøren,
• reiser og vil ha en norsk IP-adresse (for eksempel til norske strømmetjenester), eller
• vil se innhold som er geografisk låst.

Bruker du nesten bare ditt eget, trygge hjemmenett, er gevinsten mindre – moderne nettsider er stort sett kryptert (HTTPS) i utgangspunktet. Du trenger altså ikke en VPN for å «være trygg hjemme», men den kan være et fornuftig verktøy for situasjonene over.

Og for å ta det som er lett å glemme på en side som denne: skaffer du VPN i håp om at nettet blir raskere, kommer du til å bli skuffet. Det er ikke det den er til for.

Om gratis VPN

Serverkapasitet, båndbredde og drift koster penger hver eneste måned. En tjeneste uten inntekt må hente de pengene et sted, og for gratis VPN-er har det historisk ofte betydd å selge data om brukerne, vise reklame, eller begge deler.

Det er verdt å stoppe ved ironien: du installerer en tjeneste for å skjule trafikken din for internettleverandøren, og gir den i stedet til en aktør du vet mindre om. Er budsjettet stramt, er en gratis prøveperiode hos en betalt tjeneste et bedre valg enn en permanent gratis-VPN.

Unntaket er gratisversjoner fra kjente, betalte leverandører, der gratisnivået er en begrenset smakebit og forretningsmodellen er tydelig. Da vet du hvorfor tjenesten finnes.

Hvordan velge

Se etter en uavhengig revidert «ingen logging»-policy, god fart, servere der du trenger dem (inkludert Norge), og en pris du er komfortabel med. Vær varsom med gratis-VPN-er: drift koster penger, og noen tjener dem inn ved å selge data – det motsatte av hva du er ute etter.

Legg til ett punkt til hvis fart betyr noe for deg: sjekk hvilken protokoll tjenesten bruker. De nyere protokollene er bygget for å være raskere og lettere enn de eldre, og forskjellen er merkbar på svakt utstyr. De fleste tjenester lar deg velge selv i innstillingene.

Vil du se nærmere på konkrete tjenester, har vi egne gjennomganger av NordVPN (en mye omtalt VPN) og GearUP Booster (som er noe annet enn en VPN – se under).