Tregt på WiFi, men raskt på kabel? Da er det WiFi-et

1. Plassering og vegger

Den klart vanligste årsaken. En ruter som står inne i et skap, bak TV-en, i kjelleren eller i et teknisk rom mister mye signal. Mur, betong, fliser og speil demper kraftig. Sett ruteren høyt og fritt, helst sentralt i boligen, nær der du faktisk bruker nettet.

2. Feil frekvensbånd

Moderne rutere sender på både 2,4 GHz og 5 GHz (og nyere også 6 GHz). 2,4 GHz når lengst, men er tregest og mest utsatt for forstyrrelser; 5 og 6 GHz er mye raskere, men når kortere. Henger enheten din fast på 2,4 GHz mens du sitter nær ruteren, går du glipp av fart. Mange leverandørrutere bytter bånd automatisk, men ikke alltid optimalt. Se guiden vår om 2,4 vs 5 GHz.

3. Overfylt kanal

WiFi sender på kanaler, og deler du kanal med naboenes nett – vanlig i blokk og rekkehus – kolliderer signalene. Å bytte til en mindre brukt kanal kan glatte ut et ustabilt nett, særlig på 2,4 GHz.

4. Gammel ruter

Er ruteren mer enn fem år gammel, mangler den kanskje nyere WiFi-standarder og strever med moderne bruk og mange enheter. Et bytte gir ofte størst effekt for pengene.

5. For stor bolig for én ruter

Får du god fart i nærheten av ruteren, men dødsoner lenger unna, er det dekning – ikke fart – som er problemet. Da hjelper en forsterker eller et mesh-nett.

6. Forstyrrelser

Eldre mikrobølgeovner, babycaller og en del trådløst utstyr sender på 2,4 GHz og kan forstyrre WiFi-et kortvarig. Merker du at nettet faller når mikroen går, er 5 GHz løsningen.

Slik gjør du endringer

Hos de fleste leverandører styrer du WiFi-navn, passord og innstillinger ett bestemt sted – på Mine sider hos Altibox, i Mitt WiFi hos Telenor, eller i Smart Control-appen hos Telia. Se leverandør-hubben for fremgangsmåte hos din leverandør.

Slik gjør du sammenligningen riktig

Testen er bare verdt noe hvis kabel og WiFi måles under like forhold. Bruk samme datamaskin, samme testtjeneste og samme tjener, og kjør de to målingene rett etter hverandre. Måler du kabel på PC-en og WiFi på mobilen, sammenligner du to helt forskjellige radiobrikker — ikke nettet.

Lukk alt annet på maskinen først, og be resten av husstanden vente noen minutter. Kjør tre målinger av hver type og bruk den midterste. Enkeltmålinger spriker mer enn folk tror, og en tilfeldig dårlig kabelmåling velter hele konklusjonen. Guiden om å tolke en hastighetstest går gjennom tallene.

Hvor stor forskjell er egentlig normal?

WiFi taper alltid noe mot kabel. Står du i samme rom som ruteren med en moderne PC på 5 GHz, bør du komme rimelig nær kabelfarten på en linje opp til noen hundre megabit. Er linja på gigabit, klarer trådløst sjelden å følge helt med — det er ikke en feil, det er fysikk.

Går farten derimot fra 300 på kabel til 40 på soverommet, er avstanden og veggene forklaringen, ikke abonnementet. En markert nedgang per vegg er helt vanlig på 5 GHz. Det er når forskjellen er stor i samme rom at noe faktisk er galt.

Enheten kan være flaskehalsen

WiFi-farten settes av det svakeste leddet, og det er ofte enheten. En laptop med et trådløskort fra WiFi 5-generasjonen får ikke mer enn kortet klarer, uansett hvor god ruteren er. Billige USB-adaptere er gjerne enda svakere enn det som sitter i maskinen fra før.

Test derfor flere enheter på samme sted. Får mobilen 400 og PC-en 60 der de står side om side, ligger problemet i PC-en — kortet, driveren eller strømsparing. Windows struper trådløst i strømsparemodus, og det slår inn av seg selv når maskinen går på batteri.

Tre spørsmål som skiller sakene fra hverandre

Gjelder det alle enheter, eller én? Overalt i huset, eller bare på ett sted? Hele døgnet, eller bare visse timer? Svarene peker som regel rett på årsaken uten at du trenger å måle mer.

Én enhet overalt betyr at det er enheten. Alle enheter på ett sted betyr dekning — se hva vegger gjør med signalet. Alle enheter overalt, men bare om kvelden, betyr at det er last på linja eller i området, og da er ikke WiFi-et ditt problemet i det hele tatt: tregt om kvelden tar den saken.