Hvorfor er internett tregt? Slik finner du årsaken

Start med å måle

Før du gjetter, mål. Bruk Nkoms egen hastighetsmåler Nettfart.no – den er laget for norske forhold og er et godt utgangspunkt. Test helst med en datamaskin koblet til ruteren med nettverkskabel, ikke over WiFi, så vet du hva selve linja leverer. Noter de tre tallene testen gir deg: nedlasting, opplasting og ping. Vi forklarer hva de betyr i guiden vår om å tolke hastighetstesten.

Et viktig første skille: test både med kabel og over WiFi. Får du god fart på kabel, men dårlig trådløst, ligger problemet i WiFi-et ditt – ikke i abonnementet eller linja. Det utelukker halvparten av årsakene med én gang.

De vanligste årsakene

1. WiFi-et i boligen. Dette er den klart vanligste grunnen. En ruter som står inne i et skap, bak TV-en eller i kjelleren mister mye signal, og mur, betong og fliser demper kraftig. Riktig plassering og riktig frekvensbånd løser overraskende mye.

2. Utstyret ditt. En ruter som er mer enn fem år gammel kan mangle nyere WiFi-standarder og gi merkbart dårligere fart. Det samme gjelder hvis mange enheter deler nettet samtidig. Se guiden vår om når du bør bytte ruter / mesh vs. forsterker.

3. Linja eller leverandøren. Sjekk om det er en kjent feil i området ditt via leverandørens driftsmeldinger. Sjekk også om du faktisk får farten du betaler for – mer om den norske forbrukerretten lenger ned. Vi har feilsøking tilpasset Telenor, Altibox, Telia, Ice og Starlink.

4. Rushtid. Mange tjenester deler kapasitet. På mobilt bredbånd (som Ice) og til dels på kabel-nett merkes dette typisk mellom klokken 17 og 23, når mange er på samtidig. Er nettet bra på dagen men tregt om kvelden, er dette ofte forklaringen.

5. Enheten du bruker. Er det bare én PC, mobil eller TV som er treg mens resten går fint, er det enheten – ikke nettet.

6. Abonnementet er for lite. Noen ganger er det rett og slett for liten kapasitet for husstandens behov. Bruk gjerne kalkulatoren vår til å se hvor mange Mbps dere faktisk trenger.

Den raske isoleringstesten

Hvis du bare gjør én ting: sammenlign fart på kabel mot fart på WiFi, og sammenlign dag mot kveld. Kabel vs. WiFi skiller linjeproblem fra WiFi-problem. Dag vs. kveld skiller et kapasitets-/rushtidsproblem fra et fast problem. Med de to sammenligningene har du som regel innsnevret årsaken til riktig kategori.

Slik får du raskere internett: ni grep i riktig rekkefølge

Rekkefølgen er poenget her. De første grepene er gratis og tar minutter; de siste koster penger. Gjør dem ovenfra og ned, og test mellom hvert steg – ellers vet du ikke hva som virket.

1. Restart ruteren skikkelig. Ta ut strømmen, vent ti sekunder, sett den inn igjen. Klisjé, men det løser en overraskende stor andel av tilfellene.
2. Flytt ruteren. Høyt, fritt og mest mulig midt i boligen. Ut av skapet, opp fra gulvet, bort fra TV-en. Dette er det enkelttiltaket som gir mest.
3. Bruk kabel til det som betyr noe. TV, spillkonsoll og jobb-PC blir både raskere og mer stabile på kabel – og de slutter samtidig å stjele plass på WiFi-et for alle andre.
4. Velg riktig frekvensbånd. Nær ruteren gir 5 GHz mye høyere fart enn 2,4 GHz. Langt unna er det motsatt.
5. Bytt WiFi-kanal. Bor du tett på naboer, kan en overfylt kanal alene halvere farten.
6. Rydd i enhetene. Sett store nedlastinger og sikkerhetskopier til å gå om natten i stedet for på kveldstid.
7. Oppdater ruterens programvare. De fleste rutere gjør det selv, men ikke alle. Verdt en sjekk hvis den har stått urørt i årevis.
8. Utvid dekningen. Er det ett bestemt rom som er dødt, er mesh eller et tilgangspunkt på kabel løsningen – ikke et raskere abonnement.
9. Bytt ruter eller abonnement – til slutt. Først når testene faktisk viser at linja eller ruteren er flaskehalsen. Her er tegnene på at ruteren er problemet.

Legg merke til hva som ikke står på lista: å kjøpe det raskeste abonnementet. Det hjelper bare hvis du faktisk går tom for kapasitet, og det gjør de færreste. Ligger farten langt under det du betaler for når du måler på kabel, er det derimot verdt å gå videre.

Får du farten du betaler for?

Her er en norsk forbrukerrett mange ikke kjenner: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) krever at leverandørene oppgir normalt tilgjengelig hastighet, ikke bare en «opptil»-hastighet. Det gjelder også fast trådløst bredbånd, som nå regnes som en fastnetttjeneste. Får du, målt på kabel, vedvarende mye lavere fart enn den normalt tilgjengelige hastigheten leverandøren har oppgitt, har du et konkret grunnlag for å ta kontakt. Ta vare på flere hastighetstester som dokumentasjon.

Neste steg

Vet du hvilken kategori problemet ditt havner i, gå videre til den detaljerte guiden for akkurat det. Bruker du Telenor, Altibox, Telia, Ice eller Starlink, har vi også feilsøking tilpasset hver leverandør.