Satellitt-internett i Norge: slik virker det, og når det er riktig valg

Hvorfor satellitt plutselig ble brukbart

Hvis du husker satellitt-internett som noe nær ubrukelig, husker du riktig. Forklaringen er ren fysikk, og den er verdt å forstå – for det er den samme fysikken som forklarer hvorfor det er annerledes nå.

Tradisjonelle kommunikasjonssatellitter står i geostasjonær bane, nesten 36 000 kilometer over ekvator. Der oppe følger de jordas rotasjon og står stille sett fra bakken, noe som er praktisk: antennen kan peke ett sted og bli der. Prisen er avstanden. Signalet skal opp og ned igjen, to ganger for hver forespørsel, og selv med lysets hastighet blir det flere hundre millisekunders forsinkelse. Ingen ingeniørkunst kan gjøre noe med det.

Dagens tjenester bruker i stedet lavbane-satellitter (LEO), noen hundre kilometer opp. Avstanden faller med mer enn femti ganger, og forsinkelsen faller tilsvarende. Prisen er at satellittene ikke lenger står stille – de suser over himmelen, og du trenger mange av dem samt en antenne som følger etter.

Det er hele historien i to setninger: de flyttet satellittene nærmere, og løste problemet det skapte med antall.

Hva du kan forvente

På fart ligger dagens satellittjenester på nivå med et vanlig bredbåndsabonnement for de fleste hjemmebruk. Offentlige tester i Norge har målt godt over 100 Mbit/s og responstider i samme størrelsesorden som mobilt bredbånd. Vi har ikke testet dette selv, så les tallene som et nivå, ikke som en garanti.

To forbehold gjelder uansett leverandør. Farten varierer mer enn på fiber, blant annet med hvor mange andre som bruker tjenesten i området ditt. Og opplastingen er lavere enn nedlastingen – verdt å merke seg hvis du har videomøter eller laster opp mye.

Hva som kreves av deg

• Fri sikt til himmelen. Dette er kravet folk undervurderer mest. Et tre, en takkant eller en fjellside som står i veien gir korte brudd hver gang en satellitt passerer bak den – og et løvtre som er uproblematisk i februar kan bli et problem i mai.
• Fast strøm. Antennen bruker strøm hele tiden, og etter hver strømstans tar det en stund før forbindelsen er oppe igjen. På et sted med ustabil strøm merkes det godt.
• Et sted å montere. Antennen skal stå ute, året rundt, i norsk vær. Tak, vegg eller stativ – men høyt og fritt.
• Litt tålmodighet med snø. Lett is påvirker normalt ikke ytelsen, men blir antennen helt dekket av tungt snølag, blir forbindelsen ustabil eller borte.

Om snø og is er det to regler som er verdt å gjenta, fordi de koster penger å bryte: bruk aldri hakke, meisel eller skrape for å fjerne snø – det ødelegger antennen. Og dekk den aldri til med presenning eller lignende. Mer om vinterdrift i feilsøkingsguiden vår.

Når satellitt er riktig valg

Kort sagt: når det ikke finnes noe bedre på adressen. Satellitt er et fremragende svar på et bestemt problem, og et unødvendig dyrt svar på alle andre.

Det er riktig valg når: du ikke har fiber, mobildekningen er for dårlig eller for ustabil til at 4G/5G duger, og du trenger nett som faktisk virker til videomøter og strømming. Det gjelder en god del hytter, gårdsbruk og boliger utenfor de utbygde områdene, og det gjelder båt og bobil der du flytter deg.

Det er feil valg når: du har fiber tilgjengelig. Fiber er bedre på hvert eneste punkt som betyr noe – jevnere fart, lavere forsinkelse, symmetrisk opplasting, og ingenting som påvirkes av vær eller trær. Har du brukbar mobildekning, er mobilt bredbånd som regel også enklere og rimeligere.

Rekkefølgen å sjekke i er derfor alltid den samme: fiber først, mobilt bredbånd hvis det ikke finnes, satellitt hvis ingen av delene duger. Slik finner du ut hva som faktisk er tilgjengelig på adressen din.

Det er WiFi-et inne som avgjør hva du merker

En ting som overrasker mange: når satellittforbindelsen først er på plass, oppfører den seg som en hvilken som helst internettlinje. Antennen leverer nettet inn til en ruter, og derfra gjelder nøyaktig de samme reglene som ellers.

Det betyr at hvis nettet føles tregt inne i huset mens antennen står stabilt, er det WiFi-et som er flaskehalsen – ikke satellitten. Plassering av ruteren betyr like mye her som på fiber. Folk bruker mye tid på å feilsøke antennen når problemet står i stua.