Satellitt rett til mobilen: hva som virker i Norge i dag

Hva «satellitt til mobilen» egentlig er

Ideen er elegant, og det er derfor den har fått så mye oppmerksomhet: i stedet for å bygge en telefon som kan snakke med satellitter, bygger man en satellitt som kan snakke med telefonen du allerede har.

Satellittene sender helt vanlig LTE – det samme mobilnettet telefonen din bruker hver dag. Sett fra telefonen ser satellitten ut som en mobilmast som tilfeldigvis befinner seg noen hundre kilometer rett opp. Det kreves ingen ny telefon, ingen antenne og ingen egen app.

Det er også grunnen til at dette ikke er det samme som en gammeldags satellittelefon. En satellittelefon er et eget apparat med egen antenne og eget abonnement. Her er hele poenget at det ikke skal være noe ekstra.

Hvorfor det ikke virker i Norge ennå

Her ligger den delen som sjelden kommer med i overskriftene. Teknologien er ikke problemet – avtalene er.

Satellittene sender på frekvenser som tilhører mobiloperatørene i hvert enkelt land. SpaceX kan ikke bare sende ned et signal over Norge; de må ha en avtale med en operatør som eier frekvensene her, og den operatøren må tilby tjenesten til sine kunder. Det er slik det er løst i landene der det virker: i USA gjennom T-Mobile, i New Zealand gjennom One NZ, og så videre.

Tjenesten er i drift i rundt 22 land på denne måten. Norge er ikke ett av dem, og ingen norsk operatør har så vidt vi kan se annonsert en avtale. Telefonen din ville kanskje klart det teknisk – men abonnementet ditt har ingen adgang.

Nødmelding via satellitt: Norge mangler på lista

Dette er en annen teknologi enn Direct to Cell, og den forvirrer mange fordi den har vært i telefonene i flere år allerede.

Moderne iPhone-modeller har en funksjon for å sende nødmelding via satellitt når du er utenfor all mobildekning. Den fungerer på iPhone 14 og nyere, og er gratis i to år etter at telefonen ble tatt i bruk. Men den virker bare i landene Apple har åpnet den i – rundt tjue stykker, blant dem Island, Sveits, Østerrike og Storbritannia.

Norge står ikke på den lista. Det er verdt å si tydelig, fordi funksjonen finnes i telefonen og folk lett antar at den da virker. Den gjør ikke det her.

At Island er med mens Norge ikke er det, sier noe om at dette handler om regulatoriske avklaringer og avtaler i hvert enkelt land, ikke om hvor øde landskapet er.

Hva du får når det kommer – og hva du ikke får

Det er lett å lese «satellitt-dekning overalt» og se for seg strømming på fjelltoppen. Slik blir det ikke, og grunnen er kapasitet.

En mobilmast dekker noen kilometer og deles av dem som er der. En satellitt dekker et område på størrelse med et land, og alle under den deler den samme kapasiteten. Det holder utmerket til korte meldinger, og det er derfor tjenestene starter med SMS. Tale og enkel data er neste steg. Bredbånd er det ikke, og blir det heller ikke med det første.

Regn med denne rekkefølgen, som er den tjenestene har fulgt i landene der de er lansert:

• Tekstmeldinger og posisjonsdeling – det første som kommer, og det som betyr mest.
• Nødmeldinger – ofte det aller første, og gjerne uten ekstra kostnad.
• Tale – kommer etter hvert, med merkbar forsinkelse i samtalen.
• Enkel data – nok til en melding i en app, ikke til kart, bilder eller strømming.

Du trenger også fri sikt til himmelen. Inne i en hytte, i en tett skog eller nede i en trang dal er signalet fra en satellitt like utilgjengelig som alt annet.

Betyr dette noe for hjemmenettet ditt?

Nei, og det er verdt å si rett ut, siden dette er en side om tregt internett. Satellitt til mobilen løser problemet «jeg har null dekning på en fjelltopp». Det løser ikke «nettet mitt er tregt i stua».

Skal du ha ordentlig nett på et sted uten fiber og uten mobildekning, er svaret fortsatt en fast antenne. Slik virker satellitt-bredbånd, og slik velger du løsning for hytta.

Hva du bør følge med på

Det som må skje for at dette skal bli virkelighet i Norge, er at en norsk mobiloperatør annonserer en avtale. Da kommer det trolig som en funksjon på abonnementet ditt, ikke som noe du må kjøpe separat, og trolig med tekstmeldinger først.

Vi oppdaterer denne siden når statusen endrer seg. Datoen øverst i statusboksen forteller når vi sist kontrollerte den mot kildene.