2,4 GHz, 5 GHz eller 6 GHz – hvilket bånd bør du bruke?

De tre båndene kort

• 2,4 GHz: Når lengst og trenger best gjennom vegger, men er tregest og mest utsatt for forstyrrelser – det er overfylt fordi det har få kanaler og deles med naboer og mye annet utstyr.
• 5 GHz: Mye raskere og mindre overfylt, men når kortere og svekkes mer av vegger.
• 6 GHz: Det nyeste båndet (krever WiFi 6E eller 7), renest og raskest på kort hold, men med kortest rekkevidde. Telenors WiFi Ruter II er et eksempel på en ruter som har det.

Tommelfingerregelen

Nær ruteren: bruk 5 GHz eller 6 GHz for best fart. Lenger unna, eller gjennom flere vegger: 2,4 GHz når fram der de raskere båndene ikke gjør det. De fleste leverandørrutere har «båndstyring» som flytter enhetene dine automatisk, men det treffer ikke alltid optimalt – sitter du nær ruteren og likevel henger på 2,4 GHz, går du glipp av fart.

Smarte enheter krever ofte 2,4 GHz

En klassisk felle: mange smarte hjem-enheter – robotstøvsugere, smartlys, varmeovner – støtter bare 2,4 GHz, og nekter å koble seg til hvis ruteren bare tilbyr 5 GHz, eller hvis båndene deler ett navn. Hos enkelte leverandører (for eksempel Telia) kan du midlertidig pause 5 GHz i appen mens du kobler til en slik enhet, og så skru det på igjen. Se leverandør-hubben.

Hvordan velger du bånd?

Du styrer dette i ruterens innstillinger – hos de fleste norske leverandører på Mine sider, i Mitt WiFi eller i leverandørappen. Noen velger å «splitte» båndene i to ulike nettverksnavn (for eksempel «Hjemmenett» og «Hjemmenett_5G») for å bestemme selv hvilke enheter som bruker hva. Se leverandør-hubben for fremgangsmåte.

Selve kanalen innenfor båndet betyr også noe, særlig i tett bebyggelse – det tar vi i egen guide om WiFi-kanaler.

Ett nettnavn, eller ett per bånd?

De fleste rutere sender begge bånd under samme nettnavn og lar enheten velge selv. Det kalles båndstyring, det er enkelt, og det fungerer bra i de fleste hjem.

Vil du styre selv, kan du gi båndene hvert sitt navn — for eksempel «Hjemme» og «Hjemme 5». Da vet du alltid hva hver enhet er koblet på, og du kan legge de smarte dingsene fast på 2,4 GHz. Ulempen er at enhetene ikke lenger bytter av seg selv når du går gjennom huset.

Hvorfor enheten henger igjen på feil bånd

En mobil som koblet seg på 5 GHz i stua holder gjerne fast i den forbindelsen når du går på soverommet, helt til signalet nesten er borte. Enheten bytter når den må, ikke når den burde.

Merker du at farten er elendig et stykke unna ruteren, men blir fin igjen straks du slår WiFi av og på, er det dette som skjer. Det er enheten som bestemmer, ikke ruteren. Et mesh-system håndterer overgangene bedre, fordi det finnes et sterkere punkt å bytte til.

Hva veggene faktisk gjør med 5 GHz

Høyere frekvens gir mer fart og kortere rekkevidde. En lettvegg av gips koster lite. Betong, mur, våtromsplater med folie bak og gulv med varmekabler koster mye. Det er ikke meterne som avgjør, men hva som står imellom.

Derfor er svaret på dårlig dekning i andre enden av huset sjelden å bytte bånd, men å flytte selve sendepunktet nærmere. Gjennomgangen av vegger og materialer viser hvor mye hver type koster deg.

6 GHz krever nytt utstyr i begge ender

6 GHz-båndet, som kom med WiFi 6E, er nesten tomt og gir derfor mest ro. Men både ruteren og enheten må støtte det. En WiFi 6E-ruter gir ingenting til en mobil som ikke har båndet.

Rekkevidden er dessuten enda kortere enn på 5 GHz, så båndet gjør mest nytte i samme rom som ruteren. Vurderer du å oppgradere, se først hva som faktisk skiller standardene.