WiFi-kanaler og naboforstyrrelser

2,4 GHz: bruk bare 1, 6 eller 11

På 2,4 GHz finnes det i Europa opptil 13 kanaler, men bare kanal 1, 6 og 11 overlapper ikke med hverandre. Alle andre kanaler ligger så tett at de forstyrrer flere naboer samtidig. Velg derfor den av 1, 6 og 11 som er minst brukt der du bor, og bruk 20 MHz kanalbredde – bredere (40 MHz) sluker nesten hele båndet og gir mer kollisjon, ikke mindre.

5 GHz: god plass, men pass på DFS

5 GHz har mange flere kanaler, så her er det lettere å finne ro. Enkle førstevalg er kanal 36–48 eller 149–161, som slipper det som kalles DFS. Bruk gjerne 80 MHz bredde, eller 40 MHz hvis det er trangt i bygget. Kanalene 52–144 er DFS-kanaler: de må vike for radar, og det kan gi korte brudd – typisk merkbart nær flyplasser og langs kysten. Får du tilfeldige frakoblinger på en slik kanal, bytt til en kanal i 36–48 eller 149–161.

6 GHz: la den stå på auto

Har du en WiFi 6E- eller 7-ruter med 6 GHz, er dette båndet foreløpig så lite overfylt at det som regel er best å la ruteren velge kanal automatisk.

Slik finner du den roligste kanalen

En nettside kan ikke se naboenes nett, men en gratis WiFi-analyse-app kan. På Android finnes flere slike apper som viser hvilke kanaler som er i bruk rundt deg; på iPhone er dette mer begrenset, så der må du gjerne prøve deg fram. Vil du ha hjelp til å velge, bruk WiFi-kanal-guiden vår.

Slik bytter du kanal

Du endrer kanal i ruterens innstillinger – hos de fleste norske leverandører på Mine sider (Altibox), i Mitt WiFi (Telenor) eller i Smart Control-appen (Telia). WiFi-et starter kort på nytt når du lagrer, og så er det bare å teste om det ble mer stabilt. Se leverandør-hubben.

Auto-kanal leter sjeldnere enn du tror

Står ruteren på automatisk kanalvalg, betyr det som regel at den velger kanal når den starter opp — ikke at den følger med hele tiden. Naboen som satte opp et nytt nett i fjor, ble aldri oppdaget.

Enkleste test: start ruteren på nytt en kveld når det er trangt, så får den lete under de forholdene som faktisk gjelder. Blir det bedre, vet du at kanalen var problemet. Blir det ikke det, kan du sette kanalen fast selv og slippe at ruteren bytter tilbake.

Mål før og etter, på det dårligste stedet

Bytter du kanal uten å måle først, vet du aldri om det hjalp. Gjør en måling der det pleier å være dårligst, noter tallet, bytt kanal, og mål på nøyaktig samme sted med samme enhet.

Se på farten, ikke på signalstyrken. Et nett kan vise fulle streker og likevel være tregt, fordi strekene forteller hvor sterkt du hører ruteren — ikke hvor mye kø det er på kanalen. Det er nettopp køen et kanalbytte skal løse.

I blokk finnes det kanskje ingen rolig kanal

Er alle tre de brukbare kanalene på 2,4 GHz fulle av nabonett, er det ikke mer å hente der. Da er svaret å flytte alt som kan flyttes over på 5 GHz, og la 2,4 GHz stå igjen til det som ikke kan noe annet.

Er det trangt på 5 GHz også, hjelper avstand mer enn kanalvalg. Et aksesspunkt eller mesh-punkt nærmere der folk sitter gjør at både ditt utstyr og naboenes kan sende svakere, og da forstyrrer dere hverandre mindre.

Når kanalen ikke er problemet

Kanalvalg løser kø. Det løser verken støy eller last. En mikrobølgeovn, en trådløs babycall eller et eldre trådløst utstyr slår ut 2,4 GHz mens det er i bruk, uansett hvilken kanal du står på — og da kommer det og går uten noe mønster.

Er det derimot jevnt tregt til faste tider på døgnet, også på kabel, er det ikke WiFi-et i det hele tatt. Da er det last på linja eller i området.